17. León-Pola de Lena

Etappen fra León til Pola de Lena er toppen på turen. Masse sti og en fjellovergang på 1680 moh. Vi stod tidlig opp i dag og fikk en enkel frokost kl 7 på Boccolino. 


Veien ut av Leon gikk nordover i rett linje i flere kilometer til bebyggelsen tok slutt. Da møtte vi grus og sti. Traséen gikk straks oppover og enkelte bakker var så bratte at vi måtte gå av sykkelen.

I La Robla satt vi oss ned på uteserveringen Paulanie. Et sted som har kald og varm drikke, men ikke noe særlig mat. Det er vi blitt vant til, så lunsjen ble handlet i butikken ved siden av. 

Neste bit bød også på en svært utfordrende stigning. Fra landsbyen Buiza gikk det rett opp på en dårlig traktorvei - dårlig for traktor, men fin for oss. Veldig bratt og steinete underlag. Først opp og så ned igjen.

Fra landsbyen Villasimpliz, egentlig en liten gruppe hus, hadde vi asfalt en stund. Omgivelsene fortalte oss tydelig at vi nærmet oss fjellet. Ny matpause med kjøp av drikke og inntak av medbrakt mat i landsbyen Villamanin.

Vi var halvveis på etappen, men hadde mesteparten av stigningen igjen, mer enn 500 meter opp. Først på asfalt og deretter på grusvei og sti. Mer og mer krevende jo høyere opp vi kom. Også på grunn av regnet nå.

Tåka lå tjukk da vi ga oss i kast med de mest steinfulle stipartiene over de Kantabriske fjellene, som romerne aldri kom seg over. Noen utfordringer med dekk og slanger gjorde bestigningen ekstra krevende.

Nedover mot landsbyen Carabanzo på den andre siden fikk vi et kort glimt av landskapet, som vi gjerne skulle fått mer glede av på fjelletappen. Vel framme i Pola de Lena var alt vi hadde vått eller fuktig og utsiktene til tørk på Hotel Via de la Plata ikke oppmuntrende.


Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

1. Malaga-Alora

Bilde
Alt gikk fint med flyturen og alle syklene kom uskadd fram. Jan hadde reist i forkant og møtte oss på flyplassen. Vi etablerte en basecamp utenfor terminalen der vi pakket ut syklene og monterte alt sammen og fikk bagasjen på.  Ingen problem å sette fra seg alle de store eskene vi hadde pakket syklene i, de ble tatt hånd om av rengjøringspersonale ved flyplassen uten spørsmål.  Fra terminalbygget syklet vi ut av flyplassområdet og inn på gode grusveier. Delvis langs tørre elveløp og delvis langs jernbanen. Etterhvert gikk løypa vår på asfalt. Vi har syklet nesten 40 km med 500 meter stigning, skikkelig bratt de siste 4 km opp til "Hidden valley". Her bor vi i telt, en slags glamping - uten noe særlig GLAM. Litt slitent, men sjarmerende.  Nå har vi fått en god middag de kalte "cottage pai" med kjøttdeig og potetstappe som hovedingredienser. Deilig.
Les mer

12. Bejar-Salamanca

Bilde
Bejar ligger på en markert høyde og starten på etappen gikk bratt ned 250 høydemeter på asfalt. Den påfølgende stigningen fortsatte på asfalt før vi kom inn på grusveier og stier. Underveis passerte vi med jevne mellomrom bautasteiner som er milepæler som romerne satt opp.  Helt fra Sevilla har vi stort sett fulgt pilgrimsleden, Camino Santiago. Variert kulturlandskap omkranser veien vi nå sykler. Gjerder og porter viser at markene er verdifulle for grunneier, men det er ikke mye som er dyrket mark her lengre. Etappen gikk gjennom et par små søvnige landsbyer. Viktig da å lete etter en åpen kafé med varm og kald drikke. Det fant vi i Valverde, der vi tok en pause på betongmøblene i hagen. Omtrent halvveis ble underlaget både smalere og røffere. Vi klatret gradvis opp mot et høydedrag på nær 1200 moh med en samling vindmøller og god utsikt i alle retninger. Nedfarten fra Sierra Dueña gikk på grusfylt sti og var tildels krevende. Først gjennom skogen og etterhvert i åpent kulturlands...
Les mer