Spania fra sør til nord

Siste etappe startet med tildels vått tøy og våte sko. Det kjennes ikke så godt, men etter en kort stund er det andre ting som tar oppmerksomheten. Bakker opp og bakker ned og storslagne omgivelser. Været i dag er godt, uten regn og tåke, og vi kan se landskapet der vi kom ned fra fjellet på forrige etappe. Vi sykler på asfalt bratt opp gjennom landsbyen Carabanzo. Her - nord for fjellene - er klimaet fuktig og frodig.  Vi holder oss mye på lite trafikkerte og asfalterte veier. Mye bratt opp og ned igjen. Innimellom tar vi små avstikkere på grus og sti som viser seg å bli snarveier mellom to bilveier.  Byen Oviedo, med 220.000 innbyggere, er administrasjosesenter i regionen Asturias. Her fikk vi se en flott park og en demonstrasjon fra distriktets bønder som med traktorer og mye tuting påkalle oppmerksomhet. Ellers ble det bare en kort kaffestopp på torget, halvveis til målet. Veiene inn mot Gijon gikk innom mange idylliske plasser. Kupert landskap og små gårdsbruk med husdyr....

Etappen fra León til Pola de Lena er toppen på turen. Masse sti og en fjellovergang på 1680 moh. Vi stod tidlig opp i dag og fikk en enkel frokost kl 7 på Boccolino.  Veien ut av Leon gikk nordover i rett linje i flere kilometer til bebyggelsen tok slutt. Da møtte vi grus og sti. Traséen gikk straks oppover og enkelte bakker var så bratte at vi måtte gå av sykkelen. I La Robla satt vi oss ned på uteserveringen Paulanie. Et sted som har kald og varm drikke, men ikke noe særlig mat. Det er vi blitt vant til, så lunsjen ble handlet i butikken ved siden av.  Neste bit bød også på en svært utfordrende stigning. Fra landsbyen Buiza gikk det rett opp på en dårlig traktorvei - dårlig for traktor, men fin for oss. Veldig bratt og steinete underlag. Først opp og så ned igjen. Fra landsbyen Villasimpliz, egentlig en liten gruppe hus, hadde vi asfalt en stund. Omgivelsene fortalte oss tydelig at vi nærmet oss fjellet. Ny matpause med kjøp av drikke og inntak av medbrakt mat i landsbyen Vi...

Dagens etappe startet med en nedlagt jernbanestrekning, så snart vi kom ut av byen. Det var også slik den forrige etappen sluttet. Nå var det 15 km temmelig rett fram. Ved Villabrázaro fikk vi se noen underlige boliger. De er gravd ut i bakken som bjørnehi, men med dør og pipe. Slike fins visstnok flere steder i Spania. I La Boñeza fortod vi raskt at de hadde et nært forhold til motorsport og fasadekunst. Mange vegger i byen var dekket med malte budskap og ilillustrasjoner eller grafitti. Aktiviteten ved motorcrossbanen like ved så ut til å inspirere flere av dem. Broer med vann under har vi opplevd mange ganger i dag og vi har syklet langs elvebredder. Det er nok mere vann her i nord og jordene får nytte av det via sinnerike innretninger som kanaler og spredere.   León er en flott by med et yrende folkeliv og mange severdigheter. Kanskje den fineste byen på ruta vår. Her ligger Casa Botines, ett av to bygg som arkitekten Antonio Gaudi tegnet beliggende utenfor Barcelona. Her ...

Det har blitt litt kjøligere vær nå. Hetebølgen har tatt pause og vi kommer gradvis lengre nord. Om et par dager er vi i et område som fikk snø forrige natt. Det holder ikke med bare kortermet sykkeltrøye lengre. Derfor dro vi litt seinere ut på sykkel i dag. Vi får mere varme seinere på dagen. Dessuten er det visstnok ingen attraksjoner å bruke tid på i Benavente. Vi fikk dermed anledning til å se litt mer på Zamora i morgentimene. Den eldste delen av byen ligger på et markert høyde og omkranses av en delvis inntakt bymur. Her er det flotte bygg, trange gater og koselige plasser. Syklingen i dag har gått hovedsakelig på grusveier i jordbrukslandskap. Lange rette strekninger rett fram. Etappen har gått i høyder mellom 700 og 750 moh.  Midtveis på turen tok vi lunsjstopp i den lille landsbyen Regio del Camino. Der fant vi Biblotekia bar, som kunne by på cola, vann og kaffe til vår medbrakte mat.  Kulturprogrammet i Benavente hadde innslag av Eurovisjon Song Contest og tyrefekti...

Ferskt brød og egg til frokost. Ost og skinke på nistepakkene. Så tok vi farvel med den store leiligheten i Grand Via 99. Dagens etappe var ganske flat og mesteparten gikk på grus og sti. Litt kjøligere i været nå og vi tok på litt ekstra tøy. Det ser ut til at den sterke varmen har gitt seg. Flere strekninger på dagens etappe har hatt partier med dyp og løs sand. Det kan være skummelt å møte i høy fart. Stødig kurs rett fram er det beste og vi klarte oss godt. Mot slutten av dagens etappe kunne vi se regnværet i horisonten. Med noen kilometer igjen til Zamora fikk vi også kjenne regndråper og høre torden. Vel framme i byen hadde tøyet vårt tørket.

Godt med en hel dag uten sykling. Både for å hvile slitne kropper og for å oppleve byen Salamanca. Først på programmet stod katedralen. Den nye katedralen er laget i gotisk og barokk stil. Den ble påbegynt i 1513 og ble tatt ibruk 200 år etterpå. Den gamle katedralen ligger inntil den nye og er fra 1200-tallet. Salamanca har nær 150.000 innbyggere og ble grunnlagt på Jesu tid. Universitetet her ble etablert på 1200-tallet. Bysentrum er fullt av historiske bygninger. Som alle spanske byer har de en Plaza Mayor og deres versjon er kanskje den aller fineste. En vandring i bysentrum er er opplevelse i seg selv. På kvelden gikk vi på tapasbaren El Bardo. Det kjentes som et autentisk spansk spisested. Serveringen var enkel og god.

Bejar ligger på en markert høyde og starten på etappen gikk bratt ned 250 høydemeter på asfalt. Den påfølgende stigningen fortsatte på asfalt før vi kom inn på grusveier og stier. Underveis passerte vi med jevne mellomrom bautasteiner som er milepæler som romerne satt opp.  Helt fra Sevilla har vi stort sett fulgt pilgrimsleden, Camino Santiago. Variert kulturlandskap omkranser veien vi nå sykler. Gjerder og porter viser at markene er verdifulle for grunneier, men det er ikke mye som er dyrket mark her lengre. Etappen gikk gjennom et par små søvnige landsbyer. Viktig da å lete etter en åpen kafé med varm og kald drikke. Det fant vi i Valverde, der vi tok en pause på betongmøblene i hagen. Omtrent halvveis ble underlaget både smalere og røffere. Vi klatret gradvis opp mot et høydedrag på nær 1200 moh med en samling vindmøller og god utsikt i alle retninger. Nedfarten fra Sierra Dueña gikk på grusfylt sti og var tildels krevende. Først gjennom skogen og etterhvert i åpent kulturlands...

Vi fikk tips om en nyåpnet sykkelrute på denne etappen. Opprinnelig var planen lik den vi fant i boka om RVDLP. Tipset gikk på å følge en nedlagt jernbane, Via Verde de la Plata. Første del av etappen går gjennom et ganske vilt landskap med juv og fjell, broer og tunneler. Etterhvert blir omgivelsene snillere med innslag av jorder og beiter med dyr. Til og med en stork. Strekningen er godt skiltet og veikryssinger er tydelig markert. Milepæler er satt ut for hver kilometer. Underlaget er fin grus uten hull og uten løse partier.  Flere steder er det store rasteplasser tilrettelagt for en stopp med medbrakt mat og drikke. Her er det også informasjon om strekningen og hvordan den er blitt tilrettelagt - only in spanish language... Vi har steget 600 meter netto i dag. En nesten umerkelig stigning når det fordeles på 60 km og med trasé som er stiv som jernbaneskinner. En lett måte å ta høyde på, men også litt ensformig. Fin avveksling igrunnen.

Kort etappe i dag. Bare litt over 40 km. Den første delen bestod av fine partier på sti gjennom beitelandskap og åpen skog. Omtrent halvveis på turen kom vi til landsbyen Galideo. Nok en UNESCO-by. Denne ligger på en tydelig høyde i landskapet og har en inntakt bymur som omkranser sentrum.  Vi tok en pause på en hyggelig lokal kafé for litt varm og kald drikke. De supplerte med et par småretter. Ellers på stedet var en gruppe lokale mannfolk som moret seg med kortspill.  Inn til Plasencia ble det asfalt. Først en rolig provinsvei, nærmere byen en større vei med mere trafikk og høyere fart. Mye historie her også, bl a flere aqvedukter. Plasencia er en stor by i et kupert landskap. Festningsverk midt i sentrum viser at den har en lang historie, om ikke fra oldtiden. 

Det var enkel standard på Albergue Las Veletas i Caseres. Firemannsrom med køyesenger og dusj på gangen. Ikke frokost. Vi pakket oss ut og fant et bord på Plaza Major der de serverte oss toast og kaffe. Dagens etappe gikk ikke innom naturlige lunsjstopp, så vi kjøpte med oss påsmurte baguetter og muffins. Og litervis med vann. Nesten bare grusveier i dag også, men etterhvert mer krevende sti. Noen valgte derfor å følge veien som gikk i nærheten av løypa.  Halvveis kom vi til et enormt vannreservoar og vi fikk et deilig bad, på den naturligste måten. Varmt vann og helt grei strand. Gode forhold for naturlig tørking av våte kropper. Siste delen av løypa var variert og tildels krevende. En bratt og steinete bakke på slutten måtte vi gi opp å sykle. På toppen ventet bonus med helt nye landskaper og nydelige nedkjøringer til endepunktet for dagen. Grimaldo er en liten samling hus, med ett overnattingssted og en restaurant. Så det er et enkelt valg for oss. Heldigvis er fasilitetene helt...

Ut av Merida syklet vi gjennom en park med rester av over 2000 år gamle byggningsverk. Romerne grunnla byen i år 25 før Kr. Denne konstruksjonen, er det en aqvedukt, brukes flittig som symbol i markedsføringen av byen. Syklingen i dag gikk nesten bare på grus. På stier og på veier. Lette partier og mer krevende underlag med stor stein eller løs grus. Overraskende variert. Ofte treffer vi på ferister og grinder som  markerer grenser for beiteområder eller eiendommer. Da er det fint å ha en ivrig grindgut. Caceres er også en UNESCO-by. Gamlebyen framstår ganske komplett og dekker et stort område. De eldste byggene er sikkert 2000 år gamle og bygget av romerne. Siden kom Maurerne og bygget videre.  En helgenstatue utenfor kirken er populær. Forbipasserende tar på føttene og kysser dem. Det har gjort dem blankpolert. På det store torget Plaza Mayor var det yrende liv lørdag kveld. Her møter oldtidsbyen og gamlebyen den mer moderne bebyggelsen. Alt ganske respektfult sammenvevet.

Mest grusvei gjennom jordbrukslandskap på dagens etappe. Gjennom endeløse vinranker. Det sies at vi kjørte midt i verdens største sammenhengende plantasje med vinstokker.  Vi fulgte veien gjennom i 12 km. Rett framover, ikke én sving, med vinranker på begge sider så langt øyet kunne se. Litt kjedelig sykling, men et imponerende skue. Flott skue på himmelen også, med sirkler dannet av fly. Vi tenker det er jagerfly og at det er piloter fra Ukraina som trenes opp. Snart er de kanskje med på å frigjøre landet sitt.... På landsbygda er det ikke alltid så lett å finne en café som er åpen og kan servere mat. Etter litt leting fant vi et enkelt serveringssted i Torremejia. De svingte seg rundt og skaffet oss enkel tapas, oliven og kjøtt. Ved innkjøringen til Merida ble vi møtt av en vakker bro som romerne bygde da de regjerte her. Det sies at den er verdens lengste romerske bro og ble bygd i det første århundret etter Kristi fødsel. Ikke dårlig!

Lett sykling i dag, med rolig start på grusveier gjennom åpen skog. Variert landskap med bakker og svinger, men ikke krevende. Halvgamle eiketrær i rekker bak forseggjorte steingjerder.  Så tok vi mange høydemeter på asfalt. Den gamle hovedveien har lite trafikk etter at motorveien ble ferdig. I byen Monesterio fant vi omsider en liten café hvor vi tok en hvil. Neste strekning gikk igjen på grusvei. Først gjennom åpen skog og deretter kom vi inn i et landskap med enorme jorder. Vi så sauer og kuer, men de hadde dårlig beite. Kornåkrene er tilsynelatende modne og noe er allerede høstet. Det må være svært tidlig, selv i det sydlige Spania. Mange jorder ser ikke ut til å kunne gi avling på en stund og langvarig tørke har gitt landskapet en brungul farge. Siste del av dagens etappe bød på sykling gjennom en elv og et parti med to meter høyt siv. En eng med valmuer og prestekrager har også krydret dagen med opplevelser. Her i Zafra bor vi på et hotell på Plaza grande, eller stortorget. ...